Vaksiner stadig viktigere

Hovedårsaken til at du kan regne med å leve mer enn flere tiår enn dine forfedre for noen generasjoner siden, er vaksiner. Vi har riktignok også fått en helsegevinst av bedre hygiene, kosthold og generell økt sikkerhet, men vaksiner antas å være den viktigste faktoren. Å gi immunforsvaret trening i å møte virusinfeksjoner blir stadig viktigere.

Vaksiner blir stadig viktigere

VaksineVaksiner har vært brukt til bekjempelse av sykdommer i over 200 år. I dag er mange dødelige sykdommer, som meslinger og polio, nærmest forsvunnet, sett bort fra noen få land og områder på kloden. Dessverre er det slik at enkelte sykdommer som vi har gode vaksiner mot, kommer tilbake fordi noen mennesker unnlater å vaksinere seg og sine familier. For eksempel har det dukket opp flere utbrudd av meslinger i den industrialiserte verden, som en følge av enkeltes uvitenhet, til tross for myndighetenes og ekspertisens advarsler.

Vaksiner beskytter ikke bare den personene som er vaksinert, men også omgivelsene. Såkalt flokkimmunitet sørger for at virus ikke får spredt seg, noe som uvaksinerte og mennesker med nedsatt immunitet drar nytte av. Pasienter som får behandling mot kreft er et godt eksempel. Behandlingen fører gjerne til kraftig nedsatt immunforsvar så lenge den pågår. Er omgivelsene tilstrekkelig vaksinert, vil personen likevel være beskyttet mot eventuelle virusangrep. Vaksiner er som sådan både et beskyttelsesmiddel for den enkelte, og også en solidarisk handling med de som av en eller annen grunn ikke kan ta vaksinen (personer med allergi etc.) og de med nedsatt immunitet.

Vaksinene vi tar i dag er livsnødvendige. Utviklingen av de blir stadig bedre, i tillegg til at viktigheten av de øker av flere grunner.

Virusinfeksjoner fører med seg bakterieinfeksjoner

Bakterier som er resistente mot antibiotika er i ferd med å bli et av de alvorligste helseproblemene vi står overfor. Dersom vi ikke får nye metoder å bekjempe bakterier med, vil vi i fremtiden kunne bli utsatt for både alvorlig sykdom og død, av infeksjoner som vi i dag ikke har noe problem med å bekjempe. Årsakene til resistente bakterier er flere, men en av de viktigste er det faktum at vi bruker for mye antibiotika i dag.

Vaksiner hjelper ikke mot bakterier i seg selv, men de gir immunsystemet vårt raskere og mer effektiv respons mot virus. Virussykdommer fører ofte med seg sekundærinfeksjoner som er bakterielle. Derfor er det å være fullvaksinert også god beskyttelse mot bakterieinfeksjoner. Ettersom resistente bakterier blir et større problem, øker viktigheten av å ha gode vaksiner.

Beskyttelse og kreftbehandling

Det kommer stadig nye forbedringer innen vaksiner, og metoden ser også ut til å få andre anvendelsesområder. Vi bruker allerede vaksiner som profylakse mot flere krefttyper, for eksempel HPV-vaksinen som gir beskyttelse blant annet mot livmorhalskreft. Det neste steget på vaksinefronten er utviklingen av vaksiner mot eksisterende kreftceller. Prinsippet er at et patogen tilføres kroppen, der man forsøker å få immunresponsen til å angripe kreftceller som har oppstått. Her er for eksempel norskeide Vaccibody kommet langt, og har allerede gode resultater å vise til.

Det forskes og utvikles også såkalte DNA-vaksiner, der man i stedet for å injisere deler av et patogen (inaktive deler av virus), i stedet injiserer deler av en DNA-streng, som deretter gir cellene plantegningene for spesifikke proteiner. Proteinene som da skapes vil igjen kunne gi helt spesifikke immunresponser, alt ettersom hvilke virkninger man er ute etter. Slike fremskritt vil gjøre oss enda bedre i stand til å både bekjempe sykdom, og å forhindre at de oppstår.

Skal du ut på reise? Besøk Vaksinekart.org for de beste anbefalingene for de aktuelle land.