God søvn er viktig for både den fysiske og psykiske helsen vår. Mangel på søvn er knyttet opp til flere alvorlige lidelser, i tillegg til at det kan føre til betydelig dårligere livskvalitet rent generelt.

Mange med søvnforstyrrelser

Rundt en tredjedel av befolkningen har søvnproblemer, eller er i faresonen for å utvikle søvnproblemer om man ser på antallet per år. For hver enkelt av disse har problemene helsemessige konsekvenser rent fysiologisk, men det følger også ofte med psykiske vansker, økonomiske problemer og så videre, og søvnmangel er også knyttet til rusavhengighet. For samfunnet som helhet har søvnproblemer negative innvirkninger, som økt sykefravær og ulykker.

Forstyrrelser i søvnmønsteret kan i enkelte tilfeller være tegn på at andre fysiologiske (somatiske) eller psykiske lidelser er i ferd med å utvikle seg, eller at eksisterende lidelser forverres.

Så mye søvn anbefaler legene

Ikke alle klarer å sove som babyer..

Selv om behovet er forskjellig fra person til person, vil de fleste være avhengig av rundt 7,5 timers sammenhengende søvn. Enkelte klarer seg med mindre, mens andre helst vil sove litt lengre. Kroppen selv er et godt barometer på om man for nok tid i drømmeland. Har man sovet lenge nok og godt nok, føler de fleste seg utvilt og pigg den påfølgende dagen. Trøtthet og slapphet kan med andre ord skyldes både for lite og for mye søvn, eller at søvnen ikke var god nok. Om man for eksempel våkner ofte, vil kvaliteten på søvnen være dårlig. Det samme gjelder dersom man forstyrres under søvnen, selv om det ikke resulterer i at man våkner. Dette kan være for mye lys i rommet der man sover, støy og andre forstyrrelser. Søvnen bør også vøre jevn hver eneste dag. Å ”ta seg inn igjen” i helgene er ikke et fullgodt alternativ.

Noen faktorer som forstyrrer søvnen

Uregelmessig søvn fordi man legger seg til forskjellige tidspunkt, er uheldig. Det beste er å gå til sengs, samt sovne inn, til noenlunde samme tidspunkt hver eneste dag, i tillegg til å våkne til samme tidspunkt.

Nikotin virker stimulerende, og vil gjøre det vanskeligere å falle i søvn. Når virkningen av nikotin i kroppen avtar, vil abstinenssymptomer også melde seg, som igjen forstyrrer søvnen.

Alkohol forstyrrer søvnen på flere måter. Alkohol er vanndrivende og fører ofte til at man må på toalettet flere ganger i løpet av natten. I tillegg påvirker alkohol kroppens metabolisme, der noen blir stimulert mens andre får en søvndyssende effekt. Dette igjen reduserer blant annet såkalt REM-søvn (drømmesøvn), økt hjerterytme, irritasjon i tarm, og andre reaksjoner i kroppen som forstyrrer søvnen.

Både stress og mangel på fysisk aktivitet påvirker også søvnen negativt. Det anbefales at man er avslappet og trøtt når man legger seg. Trening er sunt, men ikke rett før man går til sengs.

Inntak av mat har også påvirkning. Det er ikke bra å legge seg sulten, og heller ikke rett etter et måltid. Både forbrenning og mangel på forbrenning vil gjøre deg mer våken. Herunder spiller det også en rolle hva man tilfører kroppen. Drikker som kaffe, te og coca cola vil virke stimulerende, og bør derfor unngås.

Gå til lege med langvarige søvnproblemer

Personer med akutte eller kroniske søvnproblemer bør få hjelp av kvalifisert helsepersonell. Enkelte kan behandles i korte perioder med sovemidler, men disse bør ikke brukes over lang tid. Sovemidler fører til dårligere søvnkvalitet, og er dessuten avhengighetsskapende. Effekten avtar også over tid, noe som gjør at man trenger stadig større dosering for å oppnå ønsket effekt. Det er flere studier som tyder på at sovemidler som brukes over lang tid, både forverrer søvnproblemene og fører til andre uønskede virkninger på kroppen. Derfor fokuserer søvneksperter mer på endringer i livsførsel og vaner, når de behandler og rådgir personer med søvnvansker.