Klimaendringer og helseproblemer

Klimaendringene har flere alvorlige konsekvenser for vå helse på verdensbasis. Vi får flere og heftigere hetebølger, havet stiger og endringer i hyppigheten og mengden av nedbør er blant de mest alvorlige. Noe av dette får ikke like alvorlige konsekvenser for oss i Norge, men vi slipper garantert ikke unna alt.

Vann og varme

KlimaendringerFor eksempel vil endringer i nedbør resultere i mindre stabil tilgang til friskt ferskvann, i følge forskning gjengitt av blant andre Den norske legeforening. Det vil sannsynligvis bli både flere oversvømmelser og nedbørsfattige perioder. Friskt vann er noe vi tar for gitt i Norge, vannrikt som landet er, men dette vil høyst sannsynligvis endre seg i fremtiden, om enn ikke i like alvorlig grad som i mange andre områder. I tillegg til økt fare for fysiske skader i slike perioder, vil mangelen på friskt vann føre til økning i flere typer sykdommer vi i dag ser lite av. Skredfaren øker også, som en følge av økning i kraftig nedbørsperioder. Dette vil også innvirke i noen områder på tilgang til ferskvann, strøm, transport av matvarer, medisin og andre livsnødvendigheter.

Hetebølger er også langt mer farlige enn vi gjerne er klar over. En av de verste hetebølgene i Europa fant sted i 2003, der spesielt Frankrike ble rammet. I løpet av kort tid døde så mange som 14 000 franskmenn som følge av heten, mens tallet for Europa under ett var rundt 70 000. Slike hetebølger rammer spesielt eldre, men også små barn og personer med sykdom blir rammet. Det Europeiske miljøbyrået forventer en økning i dødsfall i årene fremover som følge av både hetebølger, med mindre nye tiltak bremser utviklingen eller gjør oss bedre forberedt på slike fenomener.

Infeksjonssykdommer vil øke

Vi får nok ikke malaria med det første her lengst i nord, men det er grunn til å frykte økning av mikroorganismer som sprer andre infeksjonssykdommer, også her hjemme. I tillegg til at nye arter kan komme til å migrere inn i vårt område, vil flere av de sykdomsførende artene trives bedre i det klimaet forskerne forventer fremover. En av disse er flåtten. Som et eksempel, flåttbåren encefalitt er dermed noe vi sannsynligvis vil se mer av fremover. Flere av de smittsomme sykdommene vi allerede har, vil også kunne øke som en følge av mer nedbør og hete, som gir gode vekstvilkår for de fleste mikroorganismer. Folkehelseinstituttet har en god oversiktside over denne typen forventede problemstillinger.

Verre allerede for pollenallergikere

Varmere klima vil føre til at blomstringen vil komme tidligere enn per i dag, og at pollensesongen vil bli forlenget. For allergikere er dette dårlig nytt. Vi har allerede sett tendenser til dette i de siste ti årene. Gjennomsnittstemperaturen har økt noe, blomstring og løvspring kommer tidligere, og sesongen varer lengre, mens de med pollenallergi oppsøker oftere legehjelp.

Sannsynligheten for ytterligere forverring er stor, ettersom man frykter at blant annet arten Beiskambriosa kan komme til å etablere seg også i Norge. Denne planten er blitt svært vanlig lengre sør i Europa, og har en markant høyere pollenproduksjon enn de fleste andre lignende planter. Pollen fra Beiskambriosa forårsaker også astmatiske reaksjoner langt oftere. Foreløpig finnes arten som sagt lengre syd, men i varme somre har den klart å forplante seg i de sørligste delene av Sverige.